Chora.no har vært nettsted for forskningsprosjektet «Mennesker og vann i Tinn og Rjukan» ved Universitetet i Bergen fra 2006-2009. Prosjektet er avsluttet. Chora.no er under rekonstruksjon, og vil også i fortsettelsen ha som formål å bidra til dialog mellom mennesker og perspektiver om «det gode sted» og hvordan vi kan planlegge for gode steder. Takk for at du besøkte chora.no! Vennligst kom tilbake senere.

Kontakt: post(at)chora.no
Webdesign: Per Berntsen
Sist oppdatert:
9. oktober 2009

English

Hva er Chora?

© Inger Birkeland, 2009 - 2012

Sted handler om samspillet mellom mennesker, samfunn og natur

Chora er et gresk ord, og betyr sted. Sted er i likhet med begreper som natur og kultur mangetydig, og det finnes mange ulike måter å forstå sted på. Kanskje må vi begynne å lære på nytt hva sted er, og hva sted kan bety i våre liv.

Det er en generell tendens i dag til å forstå verdens kulturelle og biologiske mangfold som truet. Sted utgjør en del av dette truede mangfoldet. Vår menneskelige eksistens er forankret i omgivelsene, det vil si i natur, sted og kropp. Dette er de materielle betingelsene for liv. Mange mennesker opplever stedløshet og tap av sted, som innebærer en mangel på forankring i omgivelsene. Stedløshet er ikke noe som bare har funnet sted i vår tid, men moderne stedløshet er spesielt kjennetegnet av en krise i forståelsen av menneskers omgivelser.

Stedløshet er en holdning, en del av vår moderne kultur, som kommer til utrykk gjennom måter å planlegge, forme og bebo omgivelsene. Det er tenke- og handlemåter som vi er sosialisert inn i over tid. Stedløshet skapes for eksempel gjennom beslutninger om hvordan omgivelsene skal se ut og bygges. Det skapes når man ikke tar hensyn til behovene og interessene til dem som bebor steder. Det skapes når man ikke tar hensyn til naturen som en aktør som har like stor rett på ivaretakelse som mennesker. De naturgitte sidene av sted har kommet i andre rekke. Naturen har blitt redusert til et middel for å realisere bestemte samfunnsmessige mål, og sted har blitt en kontekst og ramme, et slags teater eller en scene, for menneskelige samfunns handling. Stedløshet handler slik om en form for hjemløshet i en større sammenheng som vi kan kalle den mer-enn-menneskelige verden. Hører vi hjemme i omgivelsene og den levende naturen?

For å skape gode steder, er det selvsagt behov for bedre planlegging, bedre design, og mer bærekraftige produksjons- og forbrukskulturer. Men det er også nødvendig med noe mer. Det er nødvendig å lære å sanse sted på nytt, det vi kan kalle stedsans. Hvorfor er stedsans viktig? Det er viktig fordi sted har psykologisk og eksistensiell mening. Sted er grunnleggende et levd fenomen, forankret i sansning og erfaring av verden som en stedverden. Hvis man ikke vet hvor man er, vet man heller ikke hvem man er.

Når vi erkjenner at liv bør være forankret i sted, vil vi også kunne begynne å se stedsans som et viktig politisk redskap. Slik representerer fokus på sted et av flere fenomener som til sammen danner det som kan kalles en ny grønn bølge, en erkjennelse hvor livets betingelser knyttet til natur, kropp og sted får ny relevans. Denne interessen for en fornyet og livgivende forståelse av sted og stedets karakter og særegenheter, finner sted både i og utenfor vitenskapene, på bygda og i byene, i alle lag av befolkningen, mange steder i verden. Sted tenkes i den nye erkjennelsen som et åpent og dynamisk fenomen, som et fellesskap og et samspill bestående av mennesker, samfunn og natur. Slik kan også stedsans være en sentral kilde til tilhørighet og til anerkjennelse av mangfold og forskjeller mange steder, hjemme og borte, her og der, og tilhørigheten til sted kan også bli global og verdensomspennende.